Et tilbakeblikk på 2025
Vingrom Buddhistkloster er stadig i utvikling. I 2025 ble det mange minneverdige øyeblikk. Her ser vi tilbake på året som har gått i tekst, bilde og video.
Januar
Ajahn Ajito på reise til Thailand
Klosterets abbed, Ajahn Sindre Ajito, var tre uker i Thailand for å besøke sin læremester Luang Por Anan Akiñcano (Ajahn Anan). Ajahn Anan er abbed i Wat Marp Jan, hvor Ajahn Ajito gjorde sin munketrening før han opprettet klosteret her på Vingrom. Besøket var også en anledning for å delta i den trettitredje minnemarkering over Luang Por Chah Subhaddo (Ajahn Chah). Ajahn Chah var Ajahn Anan sin læremester. Ajahn Chah gikk bort 16. januar 1992, og minnemarkeringen har forekommet årlig siden den gang. Disipler og følgere av Ajahn Chah samles for et ukelangt dhamma-program, arrangert av Wat Nong Pah Pong (hovedklosteret i den thailandske skogsklostertradisjonen), for å hedre hans minne.
Kruba Markus Indañāno, som er den andre munken med fast tilhold i klosteret, var dermed alene store deler av januar. Han tok seg av klosteret i den perioden Ajahn Ajito var borte, og sammen med de to klosterkattene Rita og Pepsi tok han imot besøkende.
I september 2024 gikk startskuddet for vårt store byggeprosjekt: meditasjonshallen. Ut året ble det lange dager og mørke kvelder med tømring. Tradisjonshåndverker Per Einar Lian fra Os Handlaft ledet arbeidet med trygg hånd. Per Einar var tett akkompagnert av Ajahn Ajito i det daglige arbeidet. Flere andre personer bidro også med stort og smått. I januar ble det en pause i byggingen, ettersom håndtlangeren hadde blitt invitert til Thailand.
Februar
Māgha pūjā
Māgha pūjā er påminnelsen om en begivenhet som inntraff året etter Buddhas oppvåkning, på den tredje fullmånen (māgha) i månekalenderen. Denne dagen kom 1250 av Buddhas oppvåknede disipler sammen uten at det var avtalt på forhånd. Buddha underviste «Ovadapātimokkha», hvis budskap sies å inneholde essensen i Buddhas lære og livet som munk:
Ovadapātimokkha:
Å avstå fra ugjerninger.
Å trene frem sunne egenskaper.
Å foredle sitt eget sinn.Dette er de Oppvåknedes lære.
Tålmodighet er den ultimate øvelse,
som brenner ut grådighet, motvilje og innbilning.
De oppvåknede sier utslukning (nibbāna) er det høyeste.Den som skader andre er ingen asket.
Den som plager andre er ingen munk.Å la være å fornærme, å la være å skade.
Å disiplinere seg i samsvar med munkereglene.
Å ha måtehold med mat, å leve på et rolig sted.
Å være dedikert til det opphøyde sinn.Dette er de Oppvåknedes lære.
Buddhister og andre interesserte møtte opp i Vingrom Buddhistkloster for å markere māgha pūjā på tradisjonelt vis. Denne dagen er det vanlig at folk kommer til klostrene for å gi mat og gaver, meditere og motta undervisning. Hovedelementet i markeringen er lyssirkulering hvor vi går tre runder i medsols bevegelse rundt Buddha-statuen. Lyssirkulering gjøres tradisjonelt ved tre bestemte anledninger i løpet av ett år, hvorav māgha pūjā er den første.
Meditasjonshallen
I februar fortsatte arbeidet med meditasjonshallen. Innsatsen var ikke mindre enn året før! Røste og åser ble laftet sammen på et jorde før det omhyggelig ble merket. Deretter ble delene plukket fra hverandre og klartgjort for å settes opp på resten av laftekassa. Røste refererer til det trekantede feltet på endeveggene. Åser er de runde tømmerstokkene som ligger i takets lengderetning og som bærer resten av takkonstruksjonen.
Mars
Meditasjonshallen
Laftearbeidet opp til raftstokkene (den øverste stokken i en laftevegg som er underlag for taksperrene) ble ferdigstilt, så nå var neste steg å få opp takkonstruksjonen. Arbeidet med å bygge og klargjøre takkonstruksjonen (røste og åser) ble ferdig i slutten av mars.
April
Besøk av Bhikkhunī Sucinta
Bhikkhunī Sucinta hadde et opphold i klosteret fra april til juni. Hun har vært på besøk her flere ganger tidligere. Bhikkhunī Sucinta har mer enn 28 års erfaring som fullt ordinert nonne innenfor den theravada-buddhistiske tradisjonen, og hun har praktisert i mange ulike land. En bhikkhunī i theravadatradisjonen tituleres «Ayya», som er pali og betyr «ærefull» eller «ærverdig». Lokale legfolk og andre besøkende hadde stor glede av å få møte Ayya Sucinta.

Songkran (thailandsk nyttår) 13. april
En stor andel av dem som støtter klosteret i det daglige er fra den thailandske befolkningen i Innlandet og omegn. Det er tradisjon for thailandske buddhister å besøke et kloster under songkran, og mange kom hit til Vingrom i den anledning.
Meditasjonshallen
Den 8. april ble takkonstruksjonen heiset på plass med kranbil, bit for bit. Ajahn Kongrit Ratanavaṇṇo, abbed i Skiptvet Buddhistkloster, kom for anledningen sammen med en dugnadsgjeng. Når en så stor jobb skulle gjøres var det godt å få hjelp. Alt gikk som det skulle med å få røste og åser på plass, og med dét var laftejobben mer eller mindre ferdig.
Den 18. april ble takkonstruksjonen dekket med presenning. Etter hvert ble det tydelig at presenningen holdt dårlig mot regn og vind. Opprinnelig plan var å la presenningen ligge på til våren 2026, men det ble viktig å få beskyttet bygget mot vann. Dermed ble ny plan å begynne med taket så fort som mulig for å få det tett.
Intervju i klosteret
Klosteret fikk besøk av en journalist fra Gudbrandsdølen Dagningen. Det ble laget en reportasje som ble utgitt i avisens påskenummer.
Lenke: «Munk med øks og vernesko».

Mai
Markering av Vesak 11. mai (og helgeretrett)
Vesak påminner oss om tre begivenheter i Buddhas liv og betydningen av disse, nemlig Buddhas fødsel, nibbāna og parinibbāna.
Nibbāna betyr bokstavelig talt utslokning, og refererer til mentale forurensninger – det vil si grådighet, motvilje og innbilning – som slukkes i sinnet. Ved utslokning oppnås eller innses det absolutte element. I Buddhas lære er det dette som kalles oppvåkning og som er det egentlige formålet med buddhistisk praksis. En oppvåknet person lever fortsatt i verden og kan fortsatt oppleve fysisk ubehag, men er fri for alt mentalt ubehag. Når en person som har oppnådd nibbāna dør, fødes han eller hun ikke til en ny eksistens. Dette er den fullstendige utslettelse av alt vondt – både fysisk og mentalt. Kort sagt er det dette som er parinibbāna.
Vesak markeres på fullmånedagen i vesākha, som er den sjette måneden i månekalenderen. Normalt inntreffer dette i mai måned. Det er vanlig at buddhister og andre interesserte besøker klosteret på vesak, og mange valgte å komme hit. Vesak er den andre anledningen i året hvor det gjøres lyssirkulering rundt Buddha-statuen.
I forbindelse med vesak arrangerte vi også en helgeretrett 9.-11. mai.
Arbeid med ved
I vinter- og vårmånedene ble det gjort en formidabel innsats med fyringsved. Munker og legfolk bidro til å fylle godt over 1000 vedsekker. Klosterboligen bruker ved som primær varmekilde, og kutiene (koiene) varmes kun opp av vedovn. All veden kommer fra skogen som ligger på klosterets eiendom.
Meditasjonshallen
Materialene til taket (himling og sperrer) ble saget på klosterets mobile sagbruk, og deretter stablet for tørking.
Juni
Ny beboer i klosteret fra 1. juni
Silje, som tilbrakte mye tid i klosteret i 2024 og 2025, flyttet inn for å være her på fast basis. Den 27. juni fikk hun anagarikā-ordinasjon av Ajahn Anan, som det kommer mer om under.

Besøk av Ajahn Stuart Suddhiko
Ajahn Suddhiko, som til vanlig holder til i Wat Marp Jan, hadde et opphold hos oss fra juni til juli. Han hjalp til med å forberede besøk av Ajahn Anan.
Ny kuti under oppføring
I starten av juni ble laftekassa til den tredje kutien flyttet fra låven og satt opp på endelig destinasjon. Tomta ligger i terrenget og uten motoriserte verktøy ble det tatt ut store steiner for å få jevnet ut jorda tilstrekkelig. En dugnadsgjeng tok seg av å støpe pilarer. Den 5. juni var laftekassa pakket og klar til å bli flyttet. Med hjelp av kranbil ble bit for bit løftet opp i lia og satt sammen. De påfølgende dagene ble det bygget torvtak og utsiden av koia ble satt inn med tømmerolje. Kutien fikk det passende navnet Tibet. Dette var faktisk den første koia Ajahn Ajito begynte å lafte i 2020, og har vært et sideprosjekt til annet arbeid som har blitt prioritert i mellomtiden.
De to første kutiene heter Sri Lanka og Japan, og det oppussede stabburet som brukes som gjestehytte heter Thailand. Selv om hyttene har god plass seg imellom, kan man si at det er kort vei mellom destinasjonene.
Video: Rydding av tomt. Vi flytter ikke fjell, men nesten…
Video: Laftestokkene kranes opp og settes sammen
Video: Bjørn viser frem gamle taktekkerkunster
Veirydding
Veikantene gjennom hele klosterets eiendom ble ryddet for kvist og trær, slik at det ble god fremkommelighet for biler og større kjøretøy.

Besøk av Luang Por Anan Akiñcano 25.-28. juni
Klosteret ble beæret med besøk av vår læremester Ajahn Anan. Dette var hans første besøk i Norge og årets store begivenhet for oss. Sammen med Ajahn Anan kom ni andre munker fra Thailand, Sri Lanka, Amerika, Australia, Tyskland og Sverige. En sveitsisk meditasjonsgruppe (Rigi-gruppen) arrangerte turen, og en rekke representanter var med i reisefølget. I tillegg kom det legfolk fra flere andre land for å overvære Ajahn Anan sitt besøk.
Etter at Ajahn Anan hadde inspisert den kommende meditasjonshallen, ble det bestemt av den skal innvies som en uposatha-hall. En uposatha-hall er en hall med en sima, og alle fullverdige klostere i Thailand har en slik hall. En sima er et område hvor sanghaen utfører sanghakamma (offisielle handlinger, deriblant ordinasjoner). En sima må etableres på en spesiell måte: Åtte markørsteiner, i vårt tilfelle runde granittkuler, vil bli plassert rundt hallen, samt en niende stein i midten. Før simaen kan tas i bruk må den formelt innvies av en sangha. Vi forventer et stort oppmøte av både munker og legfolk når innvielsesseremonien skal gjennomføres. Dette vil skje enten sommeren 2027 eller 2028, alt etter hvor fort vi klarer å bli ferdige. Ajahn Anan har også sagt at han vil komme tilbake for dette. Mer informasjon kommer.
Vinaya (munkereglementet) sier at når fire munker eller flere er samlet på en uposatha-dag, skal pātimokkha – de 227 munkereglene – resiteres. Det ble lagt et provisorisk gulv og satt opp et alter i den uferdige hallen. Deretter deltok elleve fullt ordinerte munker i den første pātimokkha-resitasjon i klosterets historie. Dette lover godt for hallens fremtid!
Ekskursjon 26. juni: En hel turistbuss ble fylt opp og vi besøkte Ringebu Stavkirke, Rondane Nasjonalpark og Norsk Skogmuseum på Elverum.
Dhamma-dag 27. juni: Det ble holdt flere dhamma-taler og det var mulighet for å treffe og snakke med Ajahn Anan. I tillegg til de utenlandske gjestene var en rekke av klosterets norske følgere til stede.

Anagarikā-ordinasjon 27. juni
Da Silje kom til klosteret var intensjonen etter hvert å be om ordinasjon som anagarikā. Anagarikā betyr bokstavelig talt «hjemløs» og refererer til en som har forlatt hjemmet og tatt det første skrittet i en monastisk tilværelse. Ajahn Anan inviterte Silje til å motta ordinasjonen med det samme, og etter en kort tenkepause takket hun ja. Den 27. juni mottok Silje anagarikā-ordinasjon direkte fra Ajahn Anan. Ajahn Anan ga henne pali-navnet Jayadhamma, som betyr «Seirende i Dhamma».
En anagarikā følger de åtte treningsreglene, bærer hvite kapper, barberer hodet og dedikerer livet til treningen i Buddhas lære. I Thailand kalles anagarikā for «mae chee». For Anagarikā, eller Mae Chee Silje Jayadhamma, var det en stor ære å bli ordinert av Ajahn Anan.
Video: anagarikā-ordinasjon, Ajahn Anan sin tale med engelsk oversettelse, del 1
Video: anagarikā-ordinasjon, Ajahn Anan sin tale med engelsk oversettelse, del 2

Reise til Sveits 28. juni – 1. juli
Ajahn Ajito, Kruba Indañāno og Anagarikā Jayadhamma ble med Ajahn Anan og reisefølget til Mt. Rigi i Sveits. Hensikten med turen var å følge Ajahn Anan et stykke av veien tilbake til Thailand, og delta i aktiviteter sammen med Rigi-gruppen. Det ble arrangert dhamma-dag hvor både barn og voksne fra lokalmiljøet møtte opp og fikk snakke med Ajahn Anan. Rigi-gruppen disponerer et hus hvor de arrangerer dhamma-aktiviteter og tar imot munker for periodevis opphold. Ajahn Ajito og Kruba Indañāno besøkte Rigi-gruppen også i 2024, og det har blitt et hyggelig bekjentskap for Vingrom Buddhistkloster.
Juli
Bhikkhunī Sucinta tilbake i Norge 9. juli
Ayya Sucinta kom tilbake for å tilbringe vassa (regntidsretretten) hos oss. En dag i uken var hun på almissevandring til Brumunddal, med følge av Anagarikā Jayadhamma. Ayya Sucinta er muligens den første bhikkhunī som har vært på almissevandring i Norge.
Āsālhā pūjā 10. juli
Āsāḷhā pūjā er en theravada-buddhistisk markering for å minne om dagen da Buddha holdt sin første preken, Dhammacakkappavattana-sutta. Markeringen finner sted på fullmånedagen i den åttende måneden i månekalenderen. Det ble invitert til et arrangement i klosteret som måtte avlyses grunnet utbrudd av koronavirus.
Inngang til vassa 11. juli
Vassa, eller regntidsretretten, skjer i forbindelse med den nordindiske regntiden fra juli til oktober. Også før Buddha etablerte munkeordenen eksisterte det vandrere og asketer. Det var tradisjon for at de ulike vandrerne holdt seg på ett sted under regntiden for å unngå skader på avlingene. Da de tidlige buddhistmunkene ikke overholdt denne tradisjonen begynte folk å klage. Buddha bestemte derfor at også munkene skulle overholde vassa. Etter hvert opprettet Buddha en rekke regler knyttet til vassa, og munker og nonner i theravada-buddhismen forholder seg fortsatt til disse reglene. I dag er det tradisjon for at vassa er en periode for mer intensiv praksis.
Ved inngangen til vassa starter klosterfellesskapet med å be hverandre om tilgivelse for ting som kan ha blitt sagt, gjort eller tenkt, med eller uten intensjon, som kan ha vært sårende overfor hverandre. På den måten starter man vassa med blanke ark. Deretter er det vanlig å formelt be om veiledning av seniormunken i den perioden man skal tilbringe sammen. Et slikt forhold innebærer vanligvis forpliktelser for begge parter.

Meditasjonshallen
Det ble satt opp stillas rundt hele hallen for å sikre et trygt og effektivt arbeid med tak, samt for oljing av bygget utvendig.
Flere ivrige legfolk kom på oljedugnad. På utsiden av klosterets bygninger brukes tømmerolje som er en blanding av tjære, linolje og fargepigment.
Store deler av juli gikk med til å kante og høvle materialene til taket.
Video: Høvling av materialer som skal bli til himlingsbord. Obs: Videoen er best å se i fullskjermmodus (trykk på ikonet helt til høyre under videoen).
August
Meditasjonshallen
Den 4. august startet høstens virkelig store arbeid: å bygge undertak på meditasjonshallen. Jobben ble gjort av monastikere i samarbeid med byggmester Paul Askeland Moqvist. Nå var det om å gjøre å få taket tett så fort som mulig. Under selve taket (det vanntette, øverste laget) må det legges mange ulike lag som har vesentlige funksjoner for både taket og resten av bygningen. Dette er et tidkrevende arbeid; i perioden august til oktober var det stort sett 12-timers arbeidsdager, og det meste dreide seg dermed om tak. Å bygge et kloster krever tålmodighet og tidvis høy innsats!
Video: plassering av taksperrer; en av de mer fysisk krevende oppgavene i byggeprosessen
September
Kutien «Tibet» får utedo
I løpet av september og oktober ble det bygget utedo og vedskjul i tilknytning til kutien.

Oktober
Utgang av vassa 7. oktober
Utgangen av vassa markeres med en pavāraṇā-seremoni, hvor de munkene eller nonnene som har tilbrakt regntidsretretten sammen, inviterer hverandre til å gi irettesettelser. Seremonien understreker verdien av ærlighet og gjensidig støtte, som er sentrale aspekter i det monastiske livet.
Den 27. oktober dro Ayya Sucinta tilbake til sitt tilholdssted i Wat Dhammavihara i Hannover i Tyskland.

November
Ajahn Anusit Cāruvanno på besøk fra 4. november
Ajahn Cāruvaṇṇo kom for å tilbringe tre måneder hos oss. Han har vært her en gang tidligere, i 2022, også da i tre måneder. Ajahn Cāruvaṇṇo har vært fullt ordinert munk i 28 år og oppholder seg til vanlig i Wat Marp Jan i Thailand. Den gang da Ajahn Ajito var nylig ordinert, var Ajahn Cāruvaṇṇo en av dem som hadde del i hans opplæring.
Meditasjonshallen
Som nevnt består takkonstruksjonen av mange ulike lag. I løpet av høsten ble det lagt på egenprodusert himling, håndhøvlede taksperrer med utskjæringer, topptro, takpapp, lekter med mer. Trefiberisolasjon har blitt blåst inn i taket og kobber-takrenner har blitt montert. Dermed ble nesten alt takarbeidet ferdig i løpet av høsten. Skifertekking er det siste som gjenstår og det skal gjøres til våren, som er en mer passende årstid for slikt arbeid.
Den 5. november var taket midlertidig tettet for vinteren ved hjelp av blikkplater.
I midten av november startet arbeidet med å lage stubbloft. Stubbloftet ble ferdigstilt rundt nyttår. Gulvet ble blåseisolert ut i januar. Nå i 2026 gjenstår det å lage og legge gulvbordene.
Munker på besøk 10.-12. november
Klosteret fikk besøk av fire munker, deriblant Luang Por Lai Thīpadhammo, som er blant de mest senior munkene i Ajahn Chah-tradisjonen. Han hadde stor sans for det som foregår her, og ønsket å komme tilbake på et lengre opphold ved en senere anledning. Det ser vi frem til!

Arbeidet med «Tibet» fortsetter
Arbeidet fortsatte fra midten av november. I november og desember rakk vi å lage trapp, rekkverk og gulv til inngangspartiet; lage og legge gulv innvendig, oljing av gulv og å lage dør. Innen 2025 var over gjenstod det kun noen få, men viktige detaljer før vi kunne ta kutien i bruk. Tibet ble bruksklar i midten av januar 2026.
Vinteren kommer for fullt…

Desember
«Tibet» går mot ferdigstilling
Video: høvling av not og fjær i gulvbord
Nyttårsaften
Vi markerte årsskiftet ved å resitere Buddha-dhamma-sangha-gunā (Iti pi so) 108 ganger. Fem legfolk kom for å delta i den to timer lange samstemte inngangen til 2026.
Video: Utskjæring av hull til vindu. Godt nytt år!
☸
Anumodanā
I løpet av 2025 har klosteret vært i kontakt med mange flere mennesker enn dem som allerede er nevnt. Gjennom året har støttespillere daglig gitt mat, nødvendighetsartikler og pengegaver; de har ofret tid for å hjelpe til med ulike ærender; gjester har bidratt med stort og smått; fagfolk har stilt opp sent og tidlig; naboer har hjulpet til når behovet har meldt seg og vi har blitt invitert til ulike arrangementer og tilstelninger.
Uten gode støttespillere hadde det ikke vært mulig å drive klosteret. Klosterfellesskapet setter stor pris på deres velvilje og generøsitet. Vi gleder oss over den medgang som måtte komme for hver og en som har bidratt!






















































































































